Liam har en tilstand som gjør ansiktet annerledes. Han var bekymret for å flytte og begynne på en ny skole hvor han ikke kjente noen. På den gamle skolen hadde han venner og familie som støttet han. Der følte han seg trygg.

Liam liker ikke å snakke om sin tilstand og liker ikke å svare på masse spørsmål. De strategiene Liam hadde utviklet fungerte ikke spesielt godt. Han hadde også svar klare om han ble stilt spørsmål, som heller ikke fungerte veldig godt.

For eksempel gikk han med caps for å skjule ansiktet mest mulig. Når andre spurte hvorfor han gikk med caps, svarte han «Jeg har mine grunner», virket usikker og gikk sin vei.

Svaret fungerte ikke så godt fordi det ble oppfattet som et uvennlig svar. Liam jobbet med å reagere på en mer nyttig måte. Han bestemte seg for å vende oppmerksomheten mot den andre personen i stedet for seg selv og si «Capsen er en gave jeg har fått, jeg syns den er fin – og det er jo skjorten din også – hvor kjøpte du den?»

Ved å svare på denne måten, virket Liam mye vennligere. Han fikk snart mange nye venner på den nye skolen, akkurat som han hadde hatt på den andre skolen.

Zahra har utslett på kroppen. Hun pleide å dekke utslettene med så mye klær som mulig, helst med minst mulig farger. Også når det var varmt dekket hun seg til.

Hun unngikk å se folk i øynene, holdt hodet lavt og snakket lavt. Dermed ble det vanskelig å høre hva Zahra sa og hun skjønte at hun oppførte seg som om hun ikke ville bli lagt merke til. Zahra lærte seg å endre denne kroppsholdningen. Hun passet på å løfte hodet, trakk skuldrene bakover og så folk i øynene.

Hun skjønte at hvis hun smilte, ville andre også smile. Hun begynte å gå med klær som passet til årstiden. Til tross for utslettene, tiltrakk hun seg mindre oppmerksomhet enn da hun gikk med for mye klær! Hun begynte også å tørre å bruke klær hun likte. Med disse endringene virket hun mer selvsikker, og det tok ikke lang tid før hun merket at folk derfor reagerte mer positivt på henne. Det gjør at hun nå føler seg mye tryggere på seg selv.