Et positivt kroppsspråk er viktig, men hva du snakker om og hvordan du snakker med folk er også viktig! Dette krever gode snakkeferdigheter. Vår måte å snakke på påvirker andres oppfatning av oss, og hvordan de tror vi er (for eksempel vennlig, sympatisk, snobbete, sjefete).

Det finnes ulike typer snakkeferdigheter:

Hvis du forbedrer disse ferdighetene, kan det bidra til at du føler deg bedre sammen med andre.

Stemmebruk

Måten du bruker stemmen på forteller folk mye om hva du tenker og hvordan du føler deg. Det viktigste å huske er at stemmen din uttrykker noe av det du føler. Hvis stemmen din er aggressiv eller deprimert, kan det oppleves negativt av andre. Høres du nervøs ut, kan dette gjøre at andre blir usikre.

Har du noen gang hatt en samtale med noen der stemmebruken deres fortalte mer om hva de følte enn ordene de faktisk sa?

Stemmebruken kan være avgjørende for om en samtale blir god eller mindre god. Hvis du føler deg spesielt engstelig, aggressiv, deprimert eller lei, kan man ofte høre dette på stemmen din.

Mange er ofte ikke klar over at de snakker med en flat stemme. Bare det at du tenker på hvordan du snakker, kan gjøre at du bruker mer variasjon. Hvis du bruker en flat stemme, er det fortere gjort at den som lytter mister oppmerksomheten. En flat stemme høres kjedelig ut og kan gi inntrykk av at du ikke er så interessert i dem. Eller at det du sier ikke er så veldig interessant! Det øker sjansene for at andre slutter å lytte når de har en samtale med deg.

Kan du høre forskjellen i stemmebruk i disse to klippene?

Hvis du vil sikre at du har noens fulle oppmerksomhet, er det viktig å variere stemmebruken din, så du virker mer interessert.

Tenk for eksempel på programledere i et program du ser på eller podkaster du hører på – du ville merket det hvis de hadde en kjedelig stemme. Hvilken stemmebruk bruker de og hvordan varierer de stemmebruken for å høres mer interessante ut?

Kort øvelse: stemmebruk

I denne oppgaven skal du prøve å være skuespiller. Bruk et par minutter på å si setningen nedenfor høyt med forskjellige stemmer. Prøv for eksempel med en glad, en trist, en engstelig og en sint stemme:

Hei, hvordan går det? Jeg har det bra i dag.

Kan du høre forskjellen?

Tenk på tempo

Hastighet er en annen viktig del av taleteknikk. Hvis du snakker fort, kan det være vanskelig for andre å forstå hva du sier. Derfor er det viktig å ta det litt med ro når du snakker. Da blir det du sier tydeligere og lettere å forstå for den andre.

Hvis du føler deg engstelig eller irritert, har du lettere for å snakke raskere. Kanskje du også får en liten skjelving i stemmen.

Kort øvelse: tempo

Bruk et par minutter på å si følgende tungekrøll raskere og raskere:

«Ibsens ripsbusker og andre buskvekster»

Hvordan gikk det?

Snublet du i ordene når det gikk fortere?

Dette viser at når vi snakker for fort, kan vi lettere snuble i ordene. Det kan gjøre deg mer engstelig og vanskeligere å forstå. Prøv å legge merke til hvordan du snakker. Om du begynner å snakke for fort kan du enkelt rette opp i dette selv.

Selv om du ikke føler deg så trygg enda, kan du prøve å snakke som om du er full av selvtillit. Dette vil få deg til å føle deg bedre og få andre til å reagere mer positivt. Det kan bidra til at du etter hvert faktisk føler deg tryggere!

Hvis du tror du snakker litt fort når du er nervøs, kan du prøve noen pusteøvelser. Ved å puste dypt inn og ut, kan du føle deg roligere og dermed snakke saktere. Da unngår du også at stemmen din skjelver.

Snakke tydelig

Husk å snakke tydelig. Hvis du snakker for lavt, kan andre slite med å høre deg og miste interessen for det du sier.

Hvis du synes dette er vanskelig, kan du øve ved å snakke med familie og venner. Når du føler deg trygg, er det lettere å styre hvordan du snakker. Dette vil hjelpe deg å forbedre din tonehøyde (volum), stemme og hastighet.

Aktiv lytting

Aktiv lytting handler om å høre godt etter hva noen sier og vise at du har forstått hva de har sagt. Det er en god sosial ferdighet å kunne oppmuntre til samtale. Dette viser også at du er trygg.

Det finnes flere sosiale ferdigheter som viser evne til aktiv lytting. Det kan være å vise at du er enig, kommentere og gjenta. La oss forklare disse.

Være enig

Ved å si «ja» eller «m-m» mens noen snakker til deg, viser du at du lytter og at du forstår hva de sier. Dette kan gjøre den andre mer avslappet og føre til at begge trives bedre med samtalen.

Har du noen gang prøvd å ha en samtale med noen som var helt stille gjennom hele samtalen? Det kan være veldig vanskelig! Du kan prøve å være stille når du snakker med noen du kjenner veldig godt og er trygg på, bare for å se hvordan de reagerer. Men hvis du faktisk gjør det, bør du forklare dem hvorfor etterpå!

Kommentere

Det er også nyttig å komme med korte kommentarer til det den andre personen sier, som ”m-m”, ”ikke sant”, ”kult” eller lignende. Dette viser at du er involvert i samtalen, selv om det er den andre som snakker.

Ikke kommenter for mye. Du vil ikke at den andre personen skal tro at du prøver å ta over samtalen.

Starte en samtale

Det kan være vanskelig å starte en samtale. Hva skal jeg si? Hvordan begynner jeg?

Det er spesielt vanskelig hvis du føler deg engstelig sammen med andre, eller hvis du er veldig opptatt av hvordan du ser ut og tenker at andre også er det.

Selv om det er vanskelig, er det veldig viktig å kunne starte en samtale og det er noe man kan øve seg på. Folk vil synes det er vanskelig å bli kjent med deg hvis det alltid er de som må ta initiativet.

Så hvordan kan du starte en samtale? Hemmeligheten med å starte samtaler er å stille spørsmål.

Det finnes mange forskjellige typer spørsmål du kan stille:

Hvem var den gutten du snakket med, jeg tror jeg har sett han før?

Hvor skal du feire jul?

Når begynte du å spille fotball?

Hva synes du om den nye reality-serien?

Hva synes du om den nye læreren?

Åpne spørsmål

Prøv å bruk åpne spørsmål når du snakker med andre. Åpne spørsmål er spørsmål som man kan svare noe annet enn ja eller nei på. Hvis du bare bruker ja/nei-spørsmål, kan samtalen ta slutt ganske raskt.
Åpne spørsmål starter ofte med «hvordan …» eller «hva tror du ..?»

Bruk aktuelle hendelser

En annen nyttig teknikk er å snakke om ting som skjer i verden akkurat nå. Hvis du leser nyheter, følger med på sosiale medier eller ser på filmer/serier, har du mange ting du kan bruke til å starte en samtale.

Så du kampen i går kveld? Det var godt å se Liverpool tape for en gangs skyld. Hva tror du de gjorde feil?

Så du videoen som den der skuespilleren postet? Det ble skikkelig pinlig etter talen som ble holdt. Hva ville du ha gjort?

Snakk om deg selv!

Det kan være en god teknikk å snakke om deg selv. Det viser at du er åpen og vennlig.

Det gjør også samværet mer personlig. Tenk på ting du gjør eller liker.
Prøv å uttrykke noe om deg selv, og spør om den andre personen mener eller tenker det samme. Her er noen eksempler:

Jeg likte håndballkampen på søndag. Liker du håndball?

Jeg hører ofte på musikk. Hva med deg? Hva er din favorittmusikk?

Jeg synes bussen ofte er så forsinka. Har du hatt problemer med det?

Hvis du har talevansker

Noen diagnoser eller tilstander kan føre til at du har talevansker. Dersom det er tilfellet for deg, er det enda viktigere å bruke det du har lært i Ung Face It om kroppsspråk. Gode sosiale ferdigheter kan veie opp for eventuelle talevansker.