Å kunne sette seg mål og nå mål som man har satt opp er viktig generelt i livet. SMART-metoden er en god metode hvis det er noe du vil nå som du opplever som stort eller litt krevende, men oppnåelig. I blant ønsker vi å nå mål som gjør oss veldig engstelige eller redde og som derfor føles uoppnåelige. Da kan andre metoder brukes i tillegg til SMART (f.eks. angststiger, dette vil du lære mer om i kapittel 6).

Lag en handlingsplan

Når du har satt deg et Spesifikt, Målbart, Attraktivt, Realistisk og Tidsbestemt mål, hva gjør du da for å nå det?

Hvis målet er stort, er det best å lage en handlingsplan. Handlingsplanen er en liste der du har delt opp det store målet i mindre mål, som du kan krysse av etter hvert på veien mot det store målet. Det spiller ingen rolle hvor mange mindre mål du setter deg, så lenge de bidrar til at du nærmer deg det endelige målet.

Hvordan man kan sette opp mål og lage en handlingsplan ved hjelp av SMART forklares best med noen eksempler.

Spesifikt: I stedet for å bare si «svømme i bassenget», sier vi at målet er å svømme fem lengder i det lokale svømmebassenget. Nå er målet spesifikt.

Målbart: Målet er nådd når Zahra har svømt fem lengder. Dette er lett å måle ved å telle antall lengder hun har svømt.

Attraktivt: Zahra gleder seg til ferien med sine venninner. Hun er motivert for dette, målet er dermed attraktivt for henne.

Realistisk: Zahra kan svømme og har ingen helsemessige problemer som hindrer henne i å svømme, så målet er absolutt noe hun kan klare. Men Zahra er ikke veldig vant til å la noen se beina hennes på et offentlig sted – derfor lager hun en handlingsplan med noen mindre delmål som skal hjelpe henne med dette.

Tidsbestemt: Zahra må sette seg en tidsfrist for når hun skal svømme de fem lengdene. En handlingsplan kan gjøre dette lettere.

Zahras handlingsplan

Zahras mål er å svømme fem lengder i det lokale svømmebassenget. Hun har gjort det tidligere og vet at det er noe hun kan klare, men siden det er lenge siden sist og hun ikke pleier å vise beina sine offentlig, føles det litt utfordrende. Zahra lager derfor en handlingsplan med delmål og tidsplan.

Tidsplan

Zahra lager også en tidsfrist for å nå målet, så hun ikke bare utsetter det hele tiden.

I dag er det 7. mai. Zahra planlegger å nå målet sitt før slutten av måneden. På tirsdag slutter hun tidlig på skolen og Zahra bestemmer seg for å kjøpe badedrakten den dagen. Hun spør en venninne om hun vil bli med til butikken. Dette med å vise beina offentlig er det Zahra synes er mest utfordrende. Hun pleier å jogge en gang i uken og bestemmer seg for at hun frem til hun når målet sitt, skal jogge sin vanlige joggerunde i shorts istedenfor i lange tights. Hun bestemmer også en dato for når hun skal gå til bassenget og spørre om åpningstider og pris.

Som eksemplet viser, er det flere mindre mål som Zahra må nå underveis mot det endelige målet. Dette kan forberede henne på oppgaven og være til hjelp hvis hun syns det er litt utfordrende å ta opp svømmingen på nytt. Slik fungerer handlingsplaner. De er viktige, spesielt hvis man har satt seg et vanskelig mål.

Spesifikk: I stedet for å bare si «begynne på skolen igjen» er målet mer spesifikt hvis Liam endrer det til «begynne på skolen igjen onsdag 14. november kl.09.00».

Målbar: Det er tydelig om målet nås eller ikke. Er Liam på skolen den 14. november kl.09.00 er målet nådd.

Attraktivt: Liam vet at han må begynne på skolen igjen. Han vet også fra tidligere erfaring at det ikke blir bedre om han utsetter det. Dessuten savner han vennene sine og er veldig lei av sykehuset og av å være hjemme. Han vil tilbake til skolen. Målet er derfor attraktivt for Liam.

Realistisk: Liams lege har sagt at han er frisk nok til å gå på skolen igjen, så han kan klare målet. Dessuten har han klart det tidligere. Siden operasjonen har endret utseendet hans, føler han seg ikke helt komfortabel med å vise seg for alle på skolen igjen – det er her handlingsplanen kommer inn i bildet.

Tidsbestemt: Liam lager en tidsramme frem til datoen da han skal begynne på skolen igjen.

Liams handlingsplan

Liams mål er å begynne på skolen igjen onsdag 14. november kl.09.00. Dette er noe han føler at han kan og ønsker å klare, men han gruer seg litt. For å forberede seg og gjøre det litt lettere, setter han opp delmål og lager en tidsplan.

Tidsplan

Datoen Liam skal tilbake på skolen er onsdag 14. November. Han lager derfor en tidsplan med alle delmålene sine basert på denne datoen.

Operasjonen er 20 september og Liam kommer til å være på sykehuset i en uke, men må holde seg hjemme og i ro i flere uker etter operasjonen. Han har snakket med kompisen sin Ahmed og de har bestemt at de skal snakkes minst hver søndag, mens Liam er på sykehuset og når han er kommet hjem. Liam ber pappaen sin om å minne ham på å ringe/treffe Ahmed. Når Liam er på sykehuset, bestemmer han sammen med moren og faren sin hva foreldrene skal informere skolen om på forhånd og hva de skal si. Liam og foreldrene lager en plan og deretter har foreldrene kontakt med skolen flere ganger. Når Liam er hjemme fra sykehuset bestemmer han dato for når han skal gå turer forbi skolen og inviterer vennene til å sees helgen før han begynner på skolen.

Som du ser av eksemplet, er det flere mindre mål som Liam må nå underveis mot det endelige målet. Dette kan forberede ham for oppgaven og være til hjelp hvis han synes det er litt utfordrende å begynne på skolen igjen etter sin operasjon. Hvis Liam hadde følt seg veldig engstelig eller redd for å komme tilbake til skolen, ville han i tillegg hatt behov for mer støtte og metoder for å håndtere angst (f.eks. angststiger, dette vil du lære mer om i kapittel 6).