Til helsepersonell

Ung Face It

Et selvhjelpsverktøy for ungdom med en tilstand eller skade som påvirker utseendet

Mange ungdommer er opptatt av sitt eget utseende og flere sliter med lavt selvbilde. Noen ungdommer lever med en tilstand eller diagnose som kan være synlig for andre og kan oppleve at de skiller seg ut fra det som er definert som et «vanlig» utseende. Dette kan gjøre dem ekstra sårbare for utseenderelaterte utfordringer. Selvhjelpsverktøyet Ung Face It er laget for å hjelpe ungdom til å mestre det å ha et utseende som andre legger merke til. Programmet lærer ungdom hvordan de kan takle vonde tanker og følelser, og inneholder nyttige verktøy som kan brukes til å håndtere krevende sosiale situasjoner. 

Forskning viser at Ung Face It er trygt å bruke. Programmet fungerer best for de ungdommene som opplever utfordringer knyttet til eget utseende og som bruker nok tid (anbefalt tid eller mer) på programmet. 

Hvem kan bruke Ung Face It?

Ung Face It er laget for, og testet ut, med ungdom i alderen 12-17 år. Ungdommer yngre eller eldre enn 12-17 år kan også bruke programmet. Det anbefales at yngre personer og ungdommer med nedsatt kognitiv funksjonsevne gjennomfører programmet med støtte fra en forelder eller annen voksen.

Listen av pasientgrupper som kan være aktuelle er lang. Generelt er spørsmålet om en diagnose, tilstand eller skade oppleves som synlig for andre av ungdommen selv. Dersom synligheten erfares som vanskelig, er ungdommen i målgruppen. Eksempler på diagnoser og tilstander kan være: 

Craniofaciale diagnoser og tilstander som for eksempel:

  • Leppe- kjeve- og ganespalte eller leppe- kjevespalte
  • Crouzon syndrom, Goldenhar syndrom m.fl.
  • Ansiktslammelser

Hudsykdommer eller hudtilstander som for eksempel:

  • Iktyose, Epidermolysis bullosa, Ectodermal dysplasia
  • Eksem eller psoriasis
  • Acne
  • Vitiligo

Medfødte eller ervervede tilstander som for eksempel:

  • Anomalier i ekstremiteter (f.eks. hender, føtter) eller i ansikt, ører, øyne osv.
  • Dysmeli
  • Nevrofibromatose
  • Albinisme
  • Alopecia
  • Kortvoksthet
  • Synlig fysisk funksjonsnedsettelse

Ervervede skader som for eksempel:

  • Brannskader
  • Synlige skader etter trafikk- eller andre ulykker
  • Behandlingsrelaterte skader (som f.eks. ved kreftbehandling)

Anbefalt trening

Ung Face It består av 7 kapitler. Programmet inneholder tekst, animasjoner, eksempler og øvelser. Det er anbefalt å gjennomføre et kapittel i uken i 7 uker og å bruke minst 30 minutter på hvert kapittel. Noen kapitler er lengre enn andre og kan ta nærmere en time å gjennomføre. Forskning viser at ungdommer som bruker anbefalt eller mer tid på programmet har bedre effekt av det. 

Kapittel 7 er en oppsummering av de andre kapitlene av Ung Face It. For best effekt, anbefales det at ungdommen fullfører kapittel 7 to ganger – med 5-7 uker mellom.  Da får hen en påminnelse om alle deler av programmet og kan vurdere om det er noen deler hen ønsker å se på nytt.  

Programmet er fortsatt tilgjengelig selv om ungdommen har vært gjennom alle kapitlene og alle delene.  

Hvordan snakke med ungdom om utseenderelaterte tema og Ung Face It?

Både foreldre og andre voksne synes utseendet er et vanskelig tema å ta opp og mange er engstelige for å forsterke ungdommenes negative selvbilde. Mange er også redde for å påføre ungdommene ny usikkerhet knyttet til eget utseende dersom de diskuterer dette temaet med dem. Vi har fått tilbakemeldinger fra helsepersonell om at de synes det er etisk utfordrende å ta opp eventuelle vansker som kan være knyttet til utseendet. Andre opplever at det å nevne Ung Face It gir dem følelsen av å “plukke ut” noen som ser annerledes ut og at dette kan oppleves negativt av ungdommen. 

Både forskning og klinisk erfaring viser at tilfredshet med eget utseende og eventuell opplevelse av å være annerledes er subjektivt. Det er derfor vanskelig for andre å vurdere hvem som kan ha utfordringer knyttet til det å føle seg annerledes og dermed hvem som kan ha nytte av programmet.  

Tilnærmingen helsepersonell bruker bør avhenge av relasjonen ungdommen har til deg som helsepersonell. Dersom relasjonen er god og du kjenner til hens livssituasjon eller dere har snakket om utseenderelaterte utfordringer tidligere, kan man spørre mer direkte. I tilfeller der det ikke er etablert en trygg relasjon i forkant, bør samtalen være mer generell.  

Her beskrives noen konkrete forslag til hvordan man kan ta opp spørsmål om ungdommens selvbilde, utseende og Ung Face It: 

Bakgrunn og forskningsresultat

Originalversjonen av Ung Face It (YP Face IT) ble utviklet i England på Centre for Appearance Research (CAR), University of the West of England, Bristol. Programmet er laget i samarbeid med ungdommer som har erfaring med å leve med et annerledes utseende, i tillegg til leger, psykologer og sykepleiere.  

Innholdet i Ung Face It er basert på prinsipper og teknikker fra sosial ferdighetstrening (SST) og kognitiv atferdsterapi (CBT).  

Den norske versjonen av programmet er utviklet av Senter for sjeldne diagnoser (SSD) ved Oslo universitetssykehus, i samarbeid med en referansegruppe med representanter fra forskjellige brukerorganisasjoner. Med finansiering av Norges Forskningsråd, har forskere ved SSD testet ut Ung Face It i et fireårig prosjekt. En randomisert kontrollert studie (RCT) har vært gjennomført og i tillegg har ungdommer og foreldre blitt intervjuet om erfaringene ved å bruke programmet.  

Først og fremst viser resultatene fra prosjektet at programmet er trygt å gjennomføre og at det oppleves som nyttig. Videre viser resultatene at Ung Face It bidrar til å redusere sosial angst. De ungdommene som hadde ekstra god effekt av programmet, var de som slet aller mest med utseenderelaterte utfordringer før de prøvde programmet. Forskningen viser også at ungdommer som bruker mer tid på programmet har bedre effekt av det.

Les mer om Ung Face It-prosjektet i Norge.

Basert på tilbakemeldinger fra deltagere i Ung Face It prosjektet ble en ny norsk versjon av programmet utviklet og tilgjengeliggjort i 2023. Den nye versjonen har blant annet en oppdatert visuell profil, den er mer tilpasset en norsk kontekst og er åpent tilgjengelig.